Vanlige psykiske lidelser

Her finner du en kort beskrivelse av vanlig forekommende psykiske lidelser i befolkningen. Klikk på diagnosen for å komme direkte til det du vil lese om.

 

Depresjon
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen. Den er en vesentlig årsak til sykmeldinger og uføretrygd. I dag finnes det god behandling for depresjon. Bedre kunnskap om tilstanden vil føre til at flere kan få bedre behandling.
Depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. For å være deprimert, sett med faglige øyne, varer det lave stemningsleiet i minst 14 dager og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er mange grunner til å bli deprimert, men noen blir deprimerte uten at man finner noen utløsende årsak. Noen blir deprimert av hendelser i livet, andre har fysiske sykdommer som årsak. Hjerneslag og andre fysiske sykdommer kan ha depresjon som en komplikasjon. Helseskadelig bruk av rusmidler er en viktig årsak hos enkelte. Depresjon kan være en del av en bipolar lidelse hvis man også har unormalt oppstemte perioder.
Vanlige symptomer på depresjon er

  • Problemer med å sove, eller for mye søvn
  • Vansker med å konsentrere seg eller å ta avgjørelser
  • Lav selvtillit, pessimisme og tristhet
  • Enten lite matlyst, eller økt apetitt
  • Grunnløs skyldfølelse
  • Følelse av å være enten "giret", eller at alt går sakte
  • Selvmordstanker
  • Noen får symtomer fra kroppen med smerter og føler seg slitne selv om man hviler mye

Til toppen av siden

Angst
Angst er en naturlig følelse, men som hos enkelte blir så sterk og omfattende at den er en sykdom. Ved siden av depresjon er angst en vesentlig årsak til sykmelding og uførepensjon. Det finnes mange former for angst. Panikkangst og fobier er to eksempler på angstlidelser.
Angst er ofte et symptom som forekommer sammen med andre psykiske lidelser som depresjon, traume og tvangslidelser. Angst må derfor behandles ut fra hva slags angst man har, og om den henger sammen med en annen tilstand som også bør behandles. Det er generelt lite kunnskap i befolkningen om angstlidelser. Det fører til at mange går med angstplager i mange år uten å vite hva det er og kan oppsøke behandling. Det er utviklet god behandling for angst.

Til toppen av siden

Traume
Traume er betegnelsen på den overveldende stressreaksjonen som oppstår hos en som har opplevd en traumatiserende hendelse. Den kan komme etter (for eksempel) alvorlige fare- og trusselsituasjoner, vold og voldtekt, groteske inntrykk og opplevelser, og ved katastrofer og krigstilstander.
Det er normalt å reagere når man har opplevd eller vært vitne til noe fryktelig. Det er normale reaksjoner på en unormal hendelse. Hos de fleste går reaksjonen tilbake etter en tid, og opplevelsen begrenses i løpet av et års tid til et vondt minne som man ikke lenger plages av. 
Vanlige reaksjoner etter en traumatisk hendelse kan være:
- Påtrengende minnebilder og gjenopplevelser.
- Mareritt og detaljert hukommelse om det verste ved hendelsen.
- Man forsøker å unngå det som kan minne om hendelsen. Det kan bli omfattende og føre til mange problemer i hverdagen. En form for unngåelse er at man, litt enkelt sagt, prøver å fortrenge minnene om det som skjedde og  på den måten føler seg 'nummen' - fattig på følelser.
Kroppens reaksjon med alarmberedskap under hendelsen kan fortsette etterpå. Det kjenner man som en indre uro og rastløshet. Man klarer ikke slappe av, stresset fortsetter og dermed får man problemer med å sove. Konsentrasjonen blir dårligere om vanlige gjøremål og man husker dårligere. Noen blir irritable og sinte og kan få tanker om at man er i ferd med å miste kontrollen. Stresset er en slitsom tilstand som det er vanskelig å hvile seg ut av.
Hos de fleste går stressreaksjonene over av seg selv. Når plagene blir så sterke at de er overveldende, slik at man ikke klarer å gjøre det man vanligvis liker, kan det kalles sykdom. Flere diagnoser er aktuelle, avhengig av hvor lenge det varer og hva slags symptomer som preger sykdomsbildet. Hos noen går det litt tid fra hendelsen til de psykiske plagene oppstår. Hvis man har eller har hatt psykiske plager tidligere, kan man være ekstra sårbar for å utvikle sterke stressreaksjoner. Det er utviklet behandling som er spesielt beregnet for traumer. Noe av det handler om å lære teknikker for å finne ro og kontroll, det kaller man stabilisering. I neste omgang kan behandlingen variere avhengig av hva slags metode behandleren er utdannet i. Kognitiv terapi, EMDR og psykodynamisk behandling er noen eksempler på behandlingsteknikker som for tiden brukes av offentlig godkjent helsepersonell. 

Til toppen av siden

ADHD / ADD
ADHD er en forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Det beskriver en tilstand med sviktende oppmerksomhet og uro/rastløshet. ADD handler om mye av det samme, men uten den samme uro og rastløshet man ser ved ADHD.
Begge tilstander er noe man vanligvis forbinder med barn, men voksne kan også ha det som en fortsettelse fra barndommen. Noen kommer først i kontakt med helsevesenet som voksne fordi man ikke  fungerer i utdannelse eller jobb.
Sykdomsbildet er vanligvis mildere hos voksne enn hos barn. Vanskeligheter med å holde oppmerksomheten, impulsivitet og hyperaktivtet er også kjennetegnet hos voksne. Dette er noe som i en viss grad også finnes hos folk flest, og ved en del andre psykiske tilstander. Utredning ved spørsmål om ADHD hos voksne kan bli en vanskelig vurdering av grensen mellom normalt og unormalt, og mellom ADHD og andre tilstander. Det bør gjøres av erfarne behandlere, ofte med tverrfaglige vurdering og med et nøkternt syn på skillet mellom sykt og friskt.

Til toppen av siden

Bipolar lidelse
Bipolar lidelse er en langvarig psykisk lidelse, men med perioder der man kan være helt uten symptomer. Manisk depressiv lidelse er en annen betegnelse på samme sykdom. Bipolar affektiv lidelse er en felles overskrift for denne sykdommen i diagnoselisten ICD-10. Den som har bipolar lidelse har humørsvingninger som er mye større enn hos hos andre mennesker. Det er en tendens til økt bruk av rusmidler hos personer med bipolar lidelse.
Bipolar lidelse deles vanligvis inn i to varianter, men flere er beskrevet.

  • Bipolar lidelse 1 er den mest alvorlige formen. I perioder kan man føle seg så oppstemt, og ha så mye energi at man blir det som kalles manisk. Det kan føre til at man mister kontrollen over seg selv. I en slik tilstand vil man vanligvis ikke føle seg syk. Tvert i mot kan man føle seg helt på topp og nekte for at noe er galt, selv om det er innlysende for de omkring.
    I denne fasen kan det oppstå store forstyrrelser i forholdet til andre og man kan oppføre seg svært påfallende. Mange har opplevd å bli tatt hånd om av politi og helsevesen mot sin vilje når man er veldig manisk.  Andre ganger føler man seg svært deprimert og lider sterkt. Det kalles bipolar depresjon.
    Behandling med legemidler som skal stabilisere stemningsleiet og forebygge mani og depresjon anbefales vanligvis. Pasientopplæring, tilrettelegging i jobb og skole, godt samarbeid mellom helsevesenet og familien, og tverrfaglig samarbeid i helsevesenet er andre viktige elementer i et godt behandlingstilbud. Det kan gå kort tid eller mange år mellom alvorlig sykdomsforverring. Noen opplever kun en mani i løpet av et langt liv. Mellom sykdomsepisodene behøver man ikke ha noen plagsomme symptomer og kan leve et godt liv.
  • Bipolar lidelse 2 er en mildere variant av samme sykdom i den betydningen at man ikke mister fullstendig kontrollen i oppstemte faser. I stedet for å bli manisk, blir man hypoman, altså mindre manisk. Man føler økt energi, trenger ikke sove så mye. Man kan ha økt seksuell interesse, ta større økonomisk risiko, være irritabel og bryte ut i ubehøvlet atferd og kjefting på fremmede. Man har vanligvis god innsikt, selv om man føler seg oppstemt og energisk, men kan oppleve seg selv som annerledes enn vanlig og angre hvis man går over streken. Denne varianten kan også føre til alvorlig depresjon med funksjonssvikt og sterk lidelse. Behandlingen er omtrent den samme som ved bipolar 1. Pasienten vil vanligvis oppleve depresjonen som det mest plagsomme ved sykdommen. Det er viktig med pasientopplæring og mulighet til rask kontakt med lege ved forverring. Mellom sykdomsperiodene behøver man ikke ikke ha noen plagsomme symptomer og kan leve et godt liv.

Til toppen av siden

Rusproblemer
Utvikling av rusproblemer er en komplisert prossess som involverer genetiske, nevrologiske, fysiske og miljømessige forhold. Mennesker som vokser opp under vanskelige betingelser har større risiko for å utvikle rusproblemer, men ingen er 'immune'. Mellom 10 og 20 % vil i løpet av livet opparbeide avhengighet til et eller annet rusmiddel, for en periode eller permanent.
Bruk av rusmidler i arbeid kan få alvorlige følger. Har man ansvar for andre mennesker som lokmotivfører, kirurg, eller flyveleder kan ruspåvirkning i arbeidet være livsfarlig. Kombinasjonen av rusproblemer og psykisk lidelse er vanlig.
Ingen begynner med rusmidler med tanke på den elendighet og lidelse som venter den dagen man er avhengig og har mistet kontrollen, jobb, familie, venner og lever fra hånd til munn. Hvorfor det går galt kan delvis forklares i den måten rusmidlene virker på oss. Rusmidler aktiverer de samme deler av hjernen som er aktive når vi har det fint med andre. Vi føler oss glade og er åpne for nytelse og nærhet. Problemer kan føles små og fjerne, og morgendagen finnes ikke.  Hverdagen kan vente, indre tomhet kan fylles med gode følelser. Psykiske og fysiske smerter kan dempes.
Det er ingen skarp grense mellom akseptabel og skadelig bruk av rusmidler. Problemer kan oppstå hvis man ruser seg til feil tid, for eksempel kvelden før jobb eller ved graviditet. Eller på feil sted, på jobben eller i bilen. Eller man bruker rusmiddelet på feil måte, i skjul eller slik at andre merker man er ruset når det ikke passer. Risiko for helseskade øker med inntaket, og noen rusmidler fremkaller avhengighet raskere enn andre.
Avhengighet utvikles gradvis. I begynnelsen tenker mange vanligvis ikke over problemene. Det er den positive effekten, vin til maten eller noen pils med venner, som er i fokus. Hvis noen bekymrer seg er det gjerne de nærmeste, venner og kollegaer. Utvikler forbruket seg kan man nok stoppe opp av og til og stille seg et kritisk spørsmål, gjerne i forbindelse med at man har opplevd noe negativt i forbindelse med rus. Noen kan være ambivalente til egen bruk, men fordelene overskygger lenge ulempene, og motivasjonen er svak og svingende. Motivasjon og ambivalens er alltid viktig i forhold til å redusere bruk av rusmidler.
Noen rusmidler, særlig en del av de illegale som heroin og stimulerende stoffer, gir raskere utvikling av avhengighet. Rusmidler man får utskrevet som legemidler mot smerter, angst og søvnvansker kan brukes i lang tid uten at det fører til sosiale eller økonomiske problemer. Man kan likevel være avhengig og ruse seg både på feil tid, feil sted og med altfor store mengder. Funksjons- og arbeidsevne kan bli tydelig nedsatt og skape mye bekymring for de nærmeste.

Til toppen av siden

Andre avhengighetstilstander
Det er økende oppmerksomhet om forskjellige former for avhengighet som ikke handler om kjemiske rusmidler. Dataspillavhengighet er et av de problemene som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Det er ikke egne diagnoser for disse tilstandene, men de kan forekomme hos personer med psykisk lidelse som en kompliserende tilstand. Det er variende oppfatninger om bruk av data i seg selv, kan fremkalle psykisk sykdom.
Det er ingen klar grense mellom normal, eller akseptabel, bruk av dataspill og når det begynner å ligne avhengighet. Enkelte forhold ved spillingen kan brukes som varsler: På jobben kan man være uopplagt på grunn av lite søvn fordi man spiller om natta, eller man er så opptatt med å tenke på spillingen man skal gjøre etter jobb at det går ut over arbeidsoppgavene. Familien klager fordi man ikke deltar hjemme som tidligere. Nye økonomiske problemer oppstår fordi alle uungåelige tap ved spill om penger blir for store.
Etter at markedet for pengeautomater ble endret, har mye av spillingen om penger flyttet seg til internett. Dataavhengighet som man ser ved sosiale rollespill og spillavhengighet om penger kan blandes sammen. Noen snakker også om mobilavhengighet og shoppingavhengighet. Felles for all avhengighet er blant annet at man ikke balanserer den aktiviteten på en god måte i forhold til andre viktige aktiviteter, og man føler psykisk ubehag, en slags abstinens,  når man forsøker å redusere.

Til toppen av siden

Tvangslidelse / OCD
Tvangslidelse kalles også obsessiv kompulsiv lidelse og forkortes OCD. Kort fortalt handler det om at man har tilbakevendende tanker eller repeterende handlinger og ritualer. Overdreven håndvasking og kontrollrutiner er vanlig. Ritualer med telling og tankeregler er andre eksempler. Prøver man å undertrykke tankene eller stoppe med handlingene så utløser det angst for at noe kan gå galt.Tvangslidelse kan virke uforståelig på omgivelsene, men den som lider av det er verken dum eller gal. Vedkommende forstår vanligvis at tvangstankene og handlingene er lite fornuftige, men angsten som oppstår når man prøver å stoppe er så sterk at man føler seg tvunget til å fortsette.
Omfattende og tidkrevende tvangstanker og -handlinger går på bekostning av normale aktiviteter og kan gå utover muligheten til å være i arbeid og fungere bra hjemme. 
Det er utviklet spesifikke behandlingsmetoder mot tvangslidelse, og en samtale med lege eller psykolog kan være en god start for å få hjelp. 

Til toppen av siden

Personlighetsforstyrrelser
Dette er en samlebetegnelse på en av de vanligste psykiske lidelser i befolkningen. Felles for disse er at uhensiktsmesige personlighetstrekk fører til store problemer i forholdet til andre mennesker i mange sammenhenger. Man regner med at cirka 10 til 12% av den voksne befolkningen tilfredstiller kriteriene for en personlighetsfortyrrelse. I begrepet forstyrrelse ligger det at man ikke nødvendigvis vil kalle det en sykdom som man har eller ikke har. Alle mennesker har personlighetstrekk som er lite hensiktsmessige i en eller annen grad. Personlighetsproblemer som fører til at man ikke får tilfredsstilt behov for nærhet, fellesskap, omsorg, positiv selvbekreftelse o.s.v. gir økt risiko for å utvikle blant annet angst, depresjon, rusproblemer og diffuse smertetilstander. 
Forstyrrelsen varierer i intensitet avhengig av hva som skjer i miljøet. Mange kan leve et godt liv når forholdene er stabile og kjente. Når de endres, for eksempel ved jobbskifte, omorganiseringer, konflikter, oppsigelse, samlivbrudd og andre påkjenninger øker problemene. Det gir økt risiko for angst, depresjon, søvnvansker, rus og andre symptomer og problemer øker.
Personlighetsfortyrrelser deles inn i kategorier basert på personlighetstrekkenes karakteristikk. For å stille slike diagnoser er det viktig av den som utreder pasienten er tilstrekkelig kjent med vedkommende gjennom samtaler, strukturerte diagnostiske intervjuer og samtaler med pårørende, hvis det lar seg gjøre.
Behandling av personlighetsproblemer kan være en sårbar prosess og krever en god allianse mellom behandler og pasient. Behandlingens mål handler om å øke pasientens selvinnsikt for å forstå og utforske nye måter å tenke og reagere på som ikke skaper samme grad av ubehag og problemer. Behandling av personlighetslidelser kan kreve lang tid med fremgang og tilbakeslag. Er man motivert og utholdene kan det gi viktige og positive forandringer.  

Til toppen av siden

Psykose
Psykose er et vanlig uttrykk for tilstander som også kalles sinnsykdom eller alvorlig sinnslidelse. Mangel på kunnskap om psykoselidelser i befolkningen fører til ekstra belastninger for mennesker med psykose. Psykoselidelsene utgjør bare en liten del av de psykiske lidelsene, men er alvorlig for den det rammer. 
Psykoser er ofte en del av en langvarig psykisk lidelse som for eksempel schizofreni, men kan også oppstå som en komplikasjon til andre tilstander. Bruk av rusmidler kan utløse psykose. Alvorlige depresjoner og manier kan ha psykotiske trekk. Ekstreme psykiske belastninger som katastrofer og ulykker kan føre til psykose. Alvorlig fysisk sykdom og belastningen ved en operasjon kan også føre til psykose. Noen ganger ser man at medisiner kan fremkalle psykose som en sjelden bivirkning. Psykoser som oppstår som en komplikasjon til andre sykdommer, rus, depresjon, bipolar lidelse eller alvorlige belastninger, går ofte over av seg selv eller når man behandler den underliggende tilstanden.
Psykose kjennetegnes ved at pasienten har en realitetsbrist.  I praksis handler det om sviktende dømmekraft, dårlig kontaktevne, og feiltolking av situasjoner og andre. Den syke kan for eksempel høre stemmer og andre lyder, ha synsopplevelser, kjenne lukter og berøring som andre ikke kan bekrefte (hallusinasjoner). Man kan ha oppfatninger om at kroppen er forandret, at de indre organene er døde eller  at noen har plassert noe i kroppen som gjør at man blir styrt og overvåket. Noen føler at tankene blir stjålet eller avlyttet, eller at man kan lese andres tanker. Noen kan føle en åpenbaring om at de er spesielt utvalgt, har overnaturlige evner som for andre er åpenbart urealistisk. Det er vanligvis ikke mulig å få personen til å oppgi disse forestillingene ved overtalelse eller forsikringer. 
Mange fagfolk mener i dag at de aller fleste kan bli psykotiske hvis betingelsene er tilstede. Men at noen mennesker er mer sårbare enn andre. Psykoseterskel er et uttrykk for å beskrive sårbarhet for psykose. Vi har ikke sikker kunnskap om hvorfor det er slik, og vi har heller ikke metoder som på forhånd kan si sikkert hvem som har økt risiko. 

Til toppen av siden